Som et ledd i å unngå å følge fars fotspor og dømmes til et arbeidsliv bak en dataskjerm, er indoktrinering i idrettens gleder viktig. Vi bega oss derfor inn på Norges fineste friidrettsbane, i Strandebarm i Hardanger, for å kjøre noen testløp på de korteste sprintdistansene - 60 meter og 100 meter. Vi begynte med en liten leksjon om viktigheten av å være kjent med banen, så det ble en liten inspeksjonsrunde for å sjekke forholdene først:

Deretter må vi begynne å fokusere på innsatsen som skal legges ned - alle andre tanker fjernes fra hodet - vi fokuserer på å komme fortest mulig bort til mållinjen (og kanksje vi kjenner litt på dekket for å få en idè om hvor godt feste skoene får):

Til slutt er det bare èn ting som gjenstår: bånn gass ut av startblokkene, opp med hodet, fokusere, holde distansen helt inn. Eller så kan det jo hende at 60 meter fremstår som et fjell det er umulig å passere: Velvel, det er jo noen år til VM-gullet skal hentes hjem... Når det gjelder fototips, som tross alt er formålet med denne siden, så er det å lage enkle bilder som er budskapet her. Ikke få med for mange forstyrrende elementer i komposisjonen av bildet - det forkludrer bare budskapet. Når noe av vitsen med bildet er å fortelle hvor man er, altså her på en friidrettsbane, er det oftest en fordel å ha en god del dybdeskarphet slik at omgivelsene også blir skarpe.